oppdatering

Hei alle sammen.

Naa har jeg ikke skrevet paa over 1 og en halv maaned, og jeg vet ikke engang om det er noen som folger med lenger.

Uansett, som alltid har internettet i huset klikket for fullt. I tillegg er dataen saa og si dod. Dermed har jeg igjen ikke hatt internett paa en evighet og det skyldes lite skriving. Naa regner de med aa kjope ny data: mac - mindre virus, og forhaapentligvis vil det dermed funke litt senere.

Siden det har gaatt saa ufattelig lang tid, er det saa aa si umulig for meg aa gaa i gang med en oppdatering fra alt som har skjedd.. Jeg greier ikke aa huske saa langt tilbake i tid.

Men jeg kan i hvertfall fortelle om hvordan forholdene ligger an her og naa.
Jeg bor jo selvfolgelig fremdeles hos samme familien. Familien som gaar meg litt paa nervene ganske regelmessig. Men jeg tvinger meg selv til aa ignorere det aa gjore saa godt jeg kan uten aa bli for irritert eller frustrert. Manon er fremdeles en drittunge. Hun bryr seg midt i reven om alle andre og jeg faar fremdeles lyst aa spy bare av aa se paa henne. saannsett kan jeg jo si: HELDIGVIS at jeg kommer hjem bare om 3 MND.. men saa vil jeg jo ikke tenke slik heller da.. Guttene er greie, men de har en del uvaner som jeg rett og slett ikke takler. Familien er jo grei, men de gaar meg paa nervene foreldrene ogsaa, og det blir liksom ikke noe mer mellom oss enn bare det aa vere hyggelig. Det foles som om jeg bor paa et hostell eller et bed and breakfast (inkl middag og all annen mat) og ikke som om jeg bor hos en familie som virkelig har tatt meg inn som om jeg var deres egen. Men herregud, hva kan jeg forvente meg. Det er jo vanskelig for dem ogsaa. uansett har jeg naa godtatt alt dette. Det blir ikke noe tettere forhold mellom oss, og det er egentlig helt greit - og kanskje det letteste ogsaa. Det dumme er at jeg alltid foretrekker aa gaa alle andre steder enn det aa bli verende hjemme med dem.. Men ja, kan ikke gjore noe med den saken, men litt synd. Men det er liksom ingenting som holder meg tilbake i huset..

Uansett. Utenom dette gaar det fremdeles straalende med meg og Laurent, og naa har han til og med bestilt flybillettene til Norge i august:) Det blir kjempe koselig haaper jeg.
Naar det gjelder skole har jeg jo naa to uker ferie. Det startet paa fredag. Det er ganske mye stress paa skolen, alle er helt inni eksamensovinger, og har ikke tid til NOE annet. hver dag gaar til dette og de tar jo helt av - galskap. men greit nok, det er jo veldig viktig, og jeg skal jo egentlig ikke snakke for for meg teller jo ikke dette, saa jeg kan jo ikke skjonne det like godt som dem. Ogsaa er det jo mye vanskeligere her i Frankrike og de har mye mer aa gjore.
Men ja. For meg paa skole er det saa som saa. Filosofi er jo noe dritt som det alltid har vert. Vi har fremdeles de samme kursene hvor lereren leser og elevene skriver 8 timer i uken. Kjempe supert! Ellers deltar jeg jo en del i de andre fagene.

Jeg holder ogsaa naa paa med aa prove aa komme meg direkte inn i 3 klasse. Hvis jeg skal faa dette til maa jeg lese norsk pensum selv (har allerede begynt) og ta matte som preventist naar jeg kommer hjem ( det blir et helvette). Utenom dette maa jeg da altsaa ha tre fag her nede som jeg skal fortsette med i norge. Det blir jo da; engelsk, fransk og historie/geo. Lererne her nede har godtatt det, og jeg venter naa spent paa mail fra christian lunde. Saa faar vi naa se. gaar det er det kjempe flott, hvis ikke, synd.

Naar det gjelder ferien naa da, saa har jeg noen planer forlobig. Jeg reiser mest sannsynlig til Strasbourg paa mandag (til torsdag-fredag). Deretter blir det konsert paa fredag kveld. Bursdagsfest paa lordag kveld (estelle i klassen min) flere dager med dagsturer her i regionen med familien, og saa er det jo da bursdagen til Laurent siste helgen.
I dag, skal jeg i en annen bursdag. Gwladys og Michael som feirer sammen i St Marc, det blir jo da fest med mange fra skolen og mange fra Grenoble. Blir nok bra.

Utenom dette har jeg det kjempe bra. Sommeren nermer seg mer og mer, selv om jeg maa innromme at for oyeblikket har vi det kaldere her enn dere hjemme. Men det kommer seg forhaapentligvis. Det gjenstaar bare to maander av skolen. OG naa gruer jeg meg litt til hjemturen, blir helt ufattelig trist.. det nermer seg saa altfor fort.. men samtidig saa er jeg vel litt klar for aa komme hjem igjen med tanke paa at der har jeg MITT hjem, mine foreldre, mine venner, og jeg kan gjore som jeg vil. Her foler jeg meg en del begrenset og kan ikke uttrykke meg paa samme maaten..Men det som blir det tristeste er jo selvfmlgelig aa reise fra Laurent. Og antagelig tanken paa det at jeg mest sannsynlig aldri kommer til aa treffe menneskene fra skolen igjen.. Familien det blir jo selvfolgelig litt trist det ogsaa, men naar jeg ikke foler de er familien min, heller ikke "vennene" mine, saa kommer ikke det til aa vere det tyngste.

Ogsaa maa jeg jo selvfolgelig nevne at mamma kommer 1 mai. det er jo ikke lenge til i det hele tatt. Gleder meg, det kan bli koselig:)
Det var jo saa kjempe kos naar tiril var her, saa det blir nok like bra med mamma.
Naa har jeg ikke fortalt om det jeg og tiril gjorde paa, men jeg regner med hun har fortalt det, men kan jo gi en rask oppsummering:
- hun kom fredag kveld, det meste vi gjorde var aa sove og grine da vi forst saa hverandre. haha. jeg bel saa gald for aa se henne.
-Lordagen dro vi til Grenoble hele dagen, deretter til laurent paa kvelden og gikk paa restaurant og bowling. haha.
-sondagen ble det litt besoking med familien og vi saa paa mean girls om kvelden.
-mandag: forste skoledag. Vi spiste i self'en noe som da var nytt for henne. Om kvelden bar det bare hjem igjen. Tirsdagen dro vi til Lyon. Kjempe koselig dag med kjempe fint ver!!
-Onsdagen ble det skole, vi spiste libanesisk, klatring og deretter litt bandoving med Laurent, saa hjem igjen om kvelden.
-Torsdagen, jeg hadde proveeksamen i fransk, gikk fint, ble nr 2 og hadde nesten alt rett. Var bra. Utenom dette var vi bare paa skolen, og om kvelden var vi paa konsert med Daphnée og Rose. Var bra.
-Fredagen dro vi til Cassis med Laurent og bodde hos hans utroolig koselige besteforeldre. helt nydelige var de. Fredag kveld spiste vi hos dem og jeg tror jeg aldri har stappet i meg saa mye mat for i hele mitt litv. men torde ikke si nei. heheh, da sier de bare at jeg spiser saa lite. Men helsikken: det begynte med forretten som var et svert stykke med PAI med laks i (vansligvis er jo kun det middagen men neida, ) Deretter var hovedretten to ulike salater. En salat med coscos og saann og en annen ris-salat VELDIG mettende, og fikk det storste fatet. Etterpaa var det salat normal. Deretter oster. Deretter Frukt. Deretter dessert som var sjokoladekake. oioioi... Etterpaa saa vi love actually.
-Lordagen dro vi til Marseille og var der hele dagen. Utrolig koselig og haha, tiril og laurent sammen: syykt irriterende!!! Men veldig morsomt! Vi kooste oss:) Om kvelden ble det sver middag igjen, men denne gangen var hele familien til laurent kommet ned til syd ogsaa: Claire, Pierre, Alex, Romain, Stephane og Julie.
Vi saa ratatouille om kvelden.
-sondagen besokte vi cassis, spiste paa deilig pizzeria, tok turistbaat til Qualanquene utrolig fint, og vi stod helt fremme paa baaten og ble kliss vaat. Deretter gikk vi opp paa den hoye klippen i cassis hvor man ser utover alt! Kjempe fint, men var saa mye vind at vi saa vidt kunne aapne doren. Deretter kjorte vi hjem igjen til St Marce. Det ble get together med masse venner. Vi maatte dogne, og kjorte deretter tiril til flyplassen kl 3 om morgenen! og kjorte hjem igjen rundt kl 6 .. Var saa ufattelig trott, at jeg suste i seng. Dagen derpaa maatte jeg hjem igjen, og det ble besok i heimen.. Laangt besok som alltid.. varer alltid minimum 6 timer..

Men der slutter jeg av. Skal gjore meg klar til bursdagsfesten. sKAL prove aa skrive litt oftere fremover og spesielt legge ut litt flere bilder.

Bisousbisous.
A tout

solfylte dager og begynnelsen på sommer.

Hva kan man si? Været er fantastisk nydelig, fuglene synger hver morgen, solen skinner, knall blå himmel, varmt i luften - og jeg kan ikke huske sist gang jeg brukte jakke. Utrolig deilig. Det er nå jeg virkelig begynner å merke at jeg er i Frankrike, og ikke akkurat i Norge med tanke på vær og varme.
Jeg vet at det er lenge siden jeg har skrevet - som alltid - men det har skjedd veldig mye i det siste. Vi har nå to ukers vinterferie, og tre travle uker før det, i tillegg er det triste dager for familien - noe jeg tenkte å starte bloggen med.

Moren til Isa, Madeleine, har lenge vært dårlig. Hun har visstnok hatt en sykdom i lungene helt siden hun var liten, og nå i løpet av de fire siste årene, har hn dratt med seg en oksygen flakse hvor enn hun går. Ledninger som går inn i nesen og hender døgnet rundt, og medisinger for annfall rundt første sving. Ja, man har jo alltid visst at det kanskje ikke kom til å vare så VELDIG lenge til..
Legene har til og med sagt at Lungene hennes var så ufattelig dårlig, at de ikke engang hade trodd hun ville klare seg frem til nå engang.. Og at de aldri virkelig har villet fortelle Madeleine hvor ufattelig dårlig dem var - men derimot fortalt en mildere versjon (noe jeg synes de gjorde godt i). For å være helt ærlig tror jeg hun har levd så lenge fordi hun har viljestyrke og elsker livet. Den store familien som er rundt henne hele tiden og mannen Antoinne, som alltid er der for henne. Hvem vil vel dø i en slik situasjon? Hvertfall har det gått nedover og nedover siden juletider. Så dermed har det vært inn og ut av sykehuset regelmessig. Men så, rett før vinterferien ble det MYE verre. Hun ble lagt i koma for at hunn ikke skulle lide mer enn nødvendig, og hun gikk på antibiotika. Så, nå for noen FÅ dager siden, fortalte legene at dersom de ikke så noen forandring ville de kutte antibiotikaen, og vekke henne opp fra koma. Derifra var det jo to muligheter: død eller liv.. Vi visste vel egentlig alle sammen at hun kom til å dø. For hun har virkelig ikke vært bra. Isabelle har skippet arbeid nå nesten hele uker, for å reise ned dit, mens vi, resten av familien har blitt værende igjen..
Så i går, da jeg var hos Laurent med Florent, så ringte Philippe meg. Han sa at hele familien dro direkte ned til sør-frankrike på sekundet, fordi innen de nærmeste timene ville hun dø.. Han fortalte at det kanskje var best om jeg ble værende igjen, med tanke på mitt eget beste og også for Antoinne. Jeg kunne ikke forstått dem bedre, og for å være helt ærlig, så er det virkelig ikke noe jeg vil - å være der med dem i denne situasjonen. Det er ikke min plass, jeg er ikke en del av familien, og det hadde bare blitt helt rart..

Dermed bor jeg nå hos Laurent og familien i en uke. Slutten av ferien, og begynnelsen av skolestarten.

Men jeg kan vel kanskje fortelle litt om hva jeg har gjort den siste tiden:

Det siste dere hørte var jo yfu-reunionen. Deretter har jeg vært å sett Asterix og Obelix 3 på kino - den var ikke dårlig, men MYE dårligere enn den 2. filmen. De hadde fått med skuespillere som Zidane og en kjent basketball spiller osv - men det var vel egentlig kun for å trekke til seg et enda større publikum, så det funket egentlig ikke så veldig bra. Jeg har også sett "ca se soigne", unnskyld, men helvette til dårlig film har jeg ALDRI sett før. Men så er det jo litt sånn at dersom man ikke liker den typen humor, så hater man den. Derimot hvis man liker den typen humor, så er den elsket. Men den var bare rett og slett super dårlig..
Jeg har også vært i stor bursdagsfeiring for Caroline, søsteren til Philippe. Det var stor surprise party med venner og familie.. For meg ble den litt lang og kjedelig. Men ok.
Ellers har jeg nå hatt BAC i klatring. Det gikk vel egentlig veldig greit. Men jeg kan jo ikke ha den beste karakteren akkurat, med tanke på at man måtte klatre 6a for å få det, og man kan vel si at jeg ikke akkurat klatrer det nivået da, med tanke på at jeg startet i år.
Ellers to restaurant besøker. Ett med venner, pizzaria som heter "Rustic", og det andre, varogså på Rustic, men med alle utvekslingsstudentene, pluss lærerne som er ansvarlig for oss. Det var en avslutning for de tre tysker trillingene, som skulle reise hjem.
Jeg har også stått en søndag på ski "aux trois vallées". Det var hele min familie pluss hele familien til Laurent (utenom laurent). Det var veldig bra, perfekt skidag, MEN jeg likte ikke så altfor godt stasjonen - selv om det er den største i hele Frankrike.
Ellers går jo ukedagene som alltid. Skole, klatring, lekser, prøver. Vi hadde en dag med skolen der vi hadde en "sortie". Det var til Grenoble for å se på Campusen til universitetene. Det er en av de største campusene i hele Frankrike. Grenoble er jo som kjent en student by. Det var gøy å se, og studentlivet og miljøene virker utrolig bra- og tanken på at jeg nå da har to år igjen på videregående er ikke da så altfor gøy.
Vi hadde også to timer med filosofi klassen hvor vi dro til en av lærerens venninner. Hun hadde nemlig vært i india og hadde kjøpt med seg masse masse smykker og vesker og sjal derfra og hittil. Jeg kjøpte meg et smykke, og et annet smykke som skal bli bursdagsgaven til Isa (8 mars).

Så, ferien. Hele første uken var vi i alpene på ski. Det var en helt utroolig bra uke. Knall blå himmel HVER dag, solen skinte og det var kjempe varmt. skibakkene var perfekte fordi snøen var UTMERKET. Men ofte var det veldig mange mennesker. Altså, vinterferien er jo feiren der alle står på ski. Så, når nesten hele frankrike har ferie på samme tid - ja, da blir del en del mennesker. Hvertfall når det er en av de beste stasjonene i alpene, og den er kjempe stor, og det er en av dem som går høyest opp, på 3600 m over havet. Mont Blanc er jo på 4800 moh.
Uansett, da jeg kom hjem - kan man vel ærlig talt si at jeg så ut som en blondinde med alt for mye brunkrem klistret utover trynet - og veldig dårlig lagt. Helvette. Jeg var knall brun akkurat i fjeset, men resten av kroppen - hvit... ja, hva kan man si.. Jeg var jo sjeleglad for å få litt farge, men tenkte jo ikke akkurat på konsekvemsene av disse fargene da.. haha. Men jaja, nå har jeg vendt meg til det, og det går vel like fort vekk som det kom tenker jeg meg..
Uke nummer to har jeg for det meste vært i St Marcellin med Laurent. Og nå, som dere da vet så bor jeg jo hos ham..

Tiden løper uansett fra meg..
Det er bare to uker til min kjære Tiril kommer på besøk, og vi skal gjøre så utrolig masse gøy. Første dagen blir vi bare hjemme, med tanke på at hun kommer så sent til flyplassen. Lørdagen blir det Grenoble og på kvelden tar vi turen ut med venner og finner på noe gøy. Så søndagen blir det familiedag - enten skitur til alpene, eller ett eller annet annet. Så blir det vanlig skoleuke. Onsdagen blir det klatring og bandøving hos Laurent. Og torsdagen dropper vi skolen og tar turen til enten Lyon/Valence eller Grenoble (igjen).. Så fredagen drar vi mest sannsynlig til Sør-Frankrike. Cassis med Laurent. Vi skal bo hos hans besteforeldre, besøke byen, strendene og utelivet, og ta turen til Marseille på lørdagen. Deretter kommer vi hjem søndag kveld, før hun tar flyet tidlig mandag morgen. Jeg gleder meg!!!! Tenk, ikke denne fredagen . men neste!!!!:D

MEN, nå skal jeg til Lyon igjen, så hadebraaa..

YFU reunion -halveis

Herregud. Jeg bare sier det: HERREGUD. Jeg er allerede halveis, og det føles som om jeg kom i går! Tiden går så ufattelig fort, jeg vet ikke hvor den blir av rett og slett. Livet mitt har aldri gått fortere. Tingene svinger unna og forbi så fort at jeg ikke engang får tenkt over dem. Jeg føler livet mitt snart ender, nettopp fordi det går så fort. helt utrolig. Jeg føler jeg har alt for liten tid igjen.. og jeg vil ikke hjem:( ...

Dette året for meg har VIRKELIG blitt ett lykkeår. Som vi alle sa før jeg reiste:
dette blir nok et minne og ett år jeg kommer til å huske for resten av livet. Det skal jammen være sant, aldri i livet om dette noensinne glemmes (isåfall skyldes det alzheimers).
Jeg kunne ikke blitt mer heldig, og jeg har fått oppleve mer her allerede på 5 mnd enn kanskje på 5 år hjemme. Det er virkelig noe helt spesielt - det skal være sikkert og visst..Jeg unner alle de andre som er ute å reiser som får oppleve det samme - og også dem som allerede har reist eller skal reise senere. Det er unikt. Derimot er det dummere med dem som kommer skjevt ut, og enten må reise hjem, eller mistrives i 10mnd. Sånn skal det jo ikke være. Men verdt sjansen er det hvertfall - se bare på f.eks meg!

Uansett.. Halveis. ja, jeg sier det igjen. jeg fatter det ikke. Jeg har allerede begynt å tenke på hvor rart det blir å komme hjem igjen.. Og om jeg har forandret meg (både utvendig og innvendig).

Men grunnen til dette innlegget, er vel delvis dette med at jeg er halveis, men også det at jeg nå vet hjemreise dato etter yfu-helg I St. Etienne.

Helgen startet med film, overnatting og Crêpes hos Laurent. namm.
Lørdagen, stod vi opp tidlig, klar til en lang kjøretur til LYON. Der møtte jeg min søøte norske yfu-venninne Julia ANN fra Oslo, pluss alle de andre yfu'erne. Vi kjørte snart videre til St. Etienne hvor samlingen skule holdes.
For å være helt ærlig gjorde vi ikke en dritt hele lørdagen, annet enn å snakke sammen, utveksle opplevelser, følelser og syn på ting, spise god mat og høre på Pink Floyd i bakgrunnen. Det var veldig koselig, med tanke på at jeg aldri ser dem utenom disse sammenkomstene og også siden jeg ikke var på den forgje samlingen. Det som var spesielt gøy var jo å se alle de ulike nivåene når det kommer til fransken. Forgje gang jeg var der var jo Paris, hvor alle snakket engelsk.
Vi hadde noen få som var de "beste", deretter kom alle dem i midten, flesteparten (deriblandt meg) og tilslutt fikk vi de som virkelig ikke hadde lært så veldig mye.
Uansett, søndagen var det også veldig lite program. Foreldrene kom, og vi hadde to leker, for å få snakket enda bedre sammen og også med lederne. Vi tok opp problemer, morsomme historier, forskjeller fra hjemlandet osv. Jeg måtte jo selvfølgelig ta opp min lille søster manon, og det var faktisk en annen jente som hadde akkurat samme problemet, men med en eldre søster.
Uansett var det alt veldig koselig.

Hjemreise dato, er tidligere enn jeg trodde. Det er 27-28 juni (ikke juli!!!! shit, enda mindre tid her nede. ) Så blir det en uke i Berlin, før jeg da er hjemme rundt kanskje 5-6 juli:)

Så nå er det jo ikke så lenge til vi sees igjen:)

<3 : Gros bisous

Deux alpes

Helgen!
Jeg må innrømme at jeg ikke var så altfor tent på å dra en helgetur på ski i begynnelsen, men da Laurent ble med, og da vi først kom i gang, var det helt supert.
Vi reiste opp fredag kveld, etter en dag i Lyon med studentforum, og liten skoledag. Familien har nemlig en leilighet aux deux alpes, med super perfekt beliggenhet.
Den lå 2o m fra egge-skiheisen, og var akkurat passe stor for oss 7. Foreldre ble liggende i stuen. De tre rakkerguttene Lucien, Victor og Arsène lå på rom med dobbeltseng og madrass på gulvet, mens jeg og Laurent lå på knøttlite rom med etasjesenger. Rett skal være rett, leiligheten var gammel, og møblene stammet nok fra 20-tallet. Men på tross av dette, så var det ingenting å klage på!
Vi lå oss etter noen poker-runder, hvor jeg selvfølgelig tapte ALT. (jeg suger rett og slett, og jeg vil nok aldri noensinne ha noe pokeransikt. Jeg bare ler og dummer meg ut der jeg prøver å være mystisk og maktfull. haha)
Lørdagen stod vi tidlig opp, og spiste Crêpes til frokost. Deilig og fin start på dagen. Vi tok på oss skisko og antrekk, gikk de 20 m til skiheisen, og startet det hele.
Først og fremst må jeg bare si at jeg ALDRI i mitt liv har sett så fine fjell før. Jeg har alltid vært den type jente som er mer fasinert av strand og sjø enn fjell, men i alpene, må jeg si jeg ble ganske så lam!! Det var bare rett og slett nydelig, alt var snødekt og vi så hele alpene. På toppen rakk vi 3600 m over vannet, og vi så både le Mont Blanc og alt annet. Rett og slett fantastisk å se.
Og se for dere slalåm nedover perfekte bakker, med perfekt snø, og med alpene rett foran deg! Litt av et syn. (Neida, jeg har ikke blitt skifrelst - men jeg har virkelig oppdaget en ny verden).
Vi stod på ski hele dagen og spiste deilig omelett, salat og pommes frites til lunsj. Selvfølgelig endte dagen min ganske så gul og blå-slått. Jeg hadde nemlig det sykeste fallet hvor jeg ærlig talt ikke visste hvor beina mine hadde tatt veien. Det var så gale, at da jeg skulle prøve å flytte på meg, trodde jeg at beina mine holdt på å knekke og falle av, og det endte med en salto eller to, og noen ellers så klumsete bevegelser, etterhvert som jeg til slutt lå med hodet klistret i snøen, og sklidde nedover med fremdeles skiene i kors. Ikke i all verden om jeg vet hvordan jeg løste meg ut av krisen, men en hyggelig mann kom hvertfall med den ene skistaven til meg - og jeg fortsatte - ikke like frydende som tiden i forveien.
Fallet fikk meg til å bli ganske så redd andre halvdel av dagen, og foten min gjorde ganske så vondt. haha. (pingle).
Hvertfall kl 5 var vi hjemme igjen, det ble mer kort, og jeg var så trøtt at jeg sovnet på sofaen. Etterpå ble det varm suppe og dessert før vi la oss til å sove. En deilig natts søvn - det skal jeg innrømme.

Søndagen var det igjen ski. Familien dro morgenen, mens jeg og Laurent ble igjen. Laurent skulle jobbe (stakkars, Terminale trinnet er virkelig døds tungt og vanskelig - og med altfor mye arbeid) Jeg derimot, ville bare ha demi-journée fra kl 11-30 til 5 ettersom jeg var litt forslått.
Det var heldigvis igjen deilig å komme seg ut i 12 tiden - og vi stod både med kusiner, tanter og besteforeldre (!).
Været var hele helgen fantastisk. Knall blå himmel, med ikke en eneste sky - kun skrikende sol.

Vi dro hjem igjen søndag kveld, etter pizza og pasta og varm te.
En lang hjemigjen tur - men vel fortjent.

Skolen begynte deretter igjen i går. Klatring og jobbing. Så blir det igjen mer slalåm neste uke, for det er skidag for dem som vil. Jeg viil:) Det skal bli gøy!
Ellers, gleder jeg meg masse til YFU møte i helgen. Noe som kan bli kjempe bra - jeg får møtt alle igjen, fått inn litt tid til å tenke mer utenifra og bare snakke om hele opplevelsen og tiden fremover.

Men, Bonne nuit<3 Je suis fatigué!
Gross bisous.

januar

Her sitter jeg i kulden i Frankrike, på mitt fremdeles så gule rom.
Jeg har hatt en kjempe lang dag på skolen, og er klar for sengen. For en gangs skyld er jeg ikke syk i det hele tatt, noe som er deilig.
Når det gjelder nyheter kan jeg ikke si jeg har så mye.
Denne helgen har jeg ikke gjort ennet enn salg i Grenoble, feiring av Manons bursdag, middagsbesøker hjemme i huset, og Laurent pluss kino på fredagen. Har vært en rolig men bra helg med ikke så altfor mange gjøremål. Starten på uken har også gått fint. I dag har jeg hatt klatring på skolen, øvd meg til bac'en som jeg skal ta om ikke så altfor lenge før det deretter går over til Badminton. Ellers denne uken er det ikke så mye jeg har planlagt. Skulle egentlig på ski du fond løp i fjellene, men med en ekstra tanke på saken - noe som gjelder mine skikunnskaper, kan det være jeg skipper det. Skal nemlig være europa mestre der og det er det største løpet i hele frankrike (for denne alderen da selvfølgelig).. Jeg kunne visstnok bare vente til alle de andre var begynt, for deretter å bare kose meg å gå sakte. Men, siden jeg skal hele helgen til alpene på slalåm tror jeg at jeg dropper det.
Og over til det ja. Det kommer til å bli veldig gøy. Jeg og familien pluss Laurent reiser fredag kveld og kommer hjem søndag kveld. Så da blir det ski to hele dager på
rad. Kan bli gøy for meg, men en SMULE kjedelig for laurent. haha, med tanke på at han har sått i 15 år og jeg 4 ganger. hahahaha. Nesten litt morsomt.
Men det blir bra uansett regner jeg med. Det har nemlig snødd masse i fjellene, og været skal bli fint. Er pgså tydeligvis et av de nydeligste stedene å være hvis man vil se på fantastisk utsikt over fjell og land. På toppen er man visst ganske så høyt oppe.
Ellers som sagt, er det jo YFU week-end rett ved lyon helgen etter, noe som kan bli veldig gøy. Mitt først, siden jeg sist var i bryllup. Spennende å se hvordan det går med alle sammen:)

Så kan jeg jo også nevne at nå er alt klart for Tiril, som har bestilt billettene og alt til TI dager i Frankrike med meg<3

Men godnatt alle sammen. Forhåpentligvis kommer litt mer interessante innlegg senere. Har mistet litt motet med skrivingen.

Forresten, BOTTEN ANNA, den stygge svenske hitten er nå blitt en hit her også. at det er mulig!!! jaja.

skolestart

I dag er det søndag. Og når har søndag noensinnne vært en spennende dag? Vel, man kan vel kanskje si som alltid: det blir hva man selv gjør det til. Men likevel har søndagene for meg vært en drittdag. Jeg vet ikke hvorfor, men det at alt er stengt og at det oftest er drittvær (noe jeg kanskje innbiller meg) det påvirker meg physisk. Ikke vet jeg hvorfor.
Nok en søndag snart over her i Frankrike. Første søndag i det nye året. Jeg har ikke gjort en dritt.
For å være helt ærlig kan jeg si at jeg ikke har en eneste grunn eller nyhet som gjør at jeg vil skrive ett blogginnlegg, det er kun et resultat av kjedsomhet.

Det jeg kan nevne er hvertfall at nå, endelig, har Judith fra østerrike kommet til mamma, pappa og Ivar. Hun skal som sagt bo der frem til sommeren, gå på BHG i første klasse, og ha mitt rom hjemme i huset. Hun virker som en kjempe grei og søt jente, veldig utadvent og aktiv og ut ifra mamma og pappa; en som fint kunne vært min venninne.
Så til alle dere, som er mine nærme venner, så er det bare å ringe henne en dag (hjem til meg) og spørre om hun vil bli med dere på ting osv. Kino, eller et besøk eller et eller annet. Jeg vet jo veldig godt nå hvordan det er å være utveksling, så jeg sier dette for hennes del, men vil seff ikke presse noen. Men det er jo alltid gøy å ha alternativer, og vite at folk er interesert i å være - og bli kjent med deg. Og det skader jo ikke for noen der hjemme å ha henne med når dere uansett er flere:) Bare sånn tips! (55 32 61 29)

Ellers, så er det nå ganske så sikkert at TIRIL skal komme på besøk til meg i mars!! Jeg gleder meg som en unge, og det blir så utrolig gøy å få sett henne igjen etter da 6mnd!!! Jeg får på den måten vist henne alt og alle her, hvordan ting fungerer, mitt nye liv dette året, skolesystemet og nye venner osvosv. Det kommer til å bli så koselig, og vi skal få det kjempe gøy håper jeg<3

Ellers, begynner skolen igjen i morgen. Både positivt og negativt. Men tanken på at om kun 6 uker er det ny to ukers-ferie - det hjelper!!

utenom dette, har jeg ingen planer fremover. Jeg øver meg på å ta en dag av gangen, og leve i øyeblikket, istedet for å glede meg til alt som kommer til å skje i fremtiden.

SÅ, det var alt for denne gang, jeg sier godnatt, skal opp tidlig i morgen, klar til skole!

Bisous bisous!

JUL OG NYTTÅR

Jeg føler dette blir klisjé setning men: "jeg veet det er lenge siden jeg har skrevet. Alt for lenge..Men jeg har rett og slett ikke hatt tid".
Det har vært så ufattelig mye på gang her den siste tiden, og jeg har ikke fått et eneste minutt til å puste lettet ut og slappe av. Nye ting og gjøremål HELE tiden.
Siden sist jeg skrev, 13 desember, har det jo da altså skjedd mye.
Jeg kan begynne med den kjempe fine julefeiringen som ble laget for oss utvekslingsstudenter på skolen. Det var, som før sagt, plakater fra alle landene, diktopplesning, pinata fra mexico (selvlaget og nydelig snømann), masse mat fra alle ulike land, julemusikk og en haug med lærere, familie og venner. Høydepunktet ble vel pinataen hvor alle ungene (søsken) fyrte på med harde slag samt oss store. Alex tok av med seieren og alt godteriet spredde seg til alle kanter. Jeg måtte etter dette skynde meg, for det var juleavslutning på skolen til Lucien også. Der ble det teater, sang og julenisse. Alt i alt en kjempe koselig dag - men med fremdeles liten julestemning.
Deretter, dagen før skolen var ferdig, var det julelunsj på skolen. Kantinen hadde alle mulige matretter og ekstra snop og mandariner til alle. I tillegg var det konsert på skolen. Det var bandet til Laurent, Joris og Mathieu samt to andre band som spilte. Sinnsykt bra, og utrolig gøy med hele skolen der.

Som ine sa, så kan jeg bare også si at den skikkelige julestemningen, den kom aldri.
Vi reiste til syd-frankrike 23 desember, noe som minner meg mest om solrike dager og badeferier om sommeren. Der var det fullt av familie og masse matlaging.
Til min store skuffelse, så var ikke maten akkurat hva jeg liker best da, spesielt ikke når tanken i bakhodet gikk til deilig pinnekjøtt og poteter. For meg bestod julaftens måltid av hjerner, lever, østers, fisk og kreps og annen sjømat. Ja, jeg smakte alt, TIL OG MED hjernen. Men ja, kan ikke si jeg følte meg så høy i hatten da jeg prøvde det. Men jeg er stolt av meg selv, og det er jo tross alt ett år som går til nye opplevelser og det å prøve så å si det meste på en annen måte. Dermed kunne jeg ikke akkurat unngå dette. Det jeg på den annen side har funnet ut nå, er at her i Frankrike så stapper de i meg SAUMON DE NORVEGE hver gang de ikke vet hva de skal fôre meg med. Det er helt sant, og nesten litt morsomt. De tenker virkelig "laks-norge, laks-norge, laks-norge". Heldigvis at jeg liker det og det spises mye her også. Dermed for meg ble julematen mest laks, baguetter, prøving av nye retter samt vin,cider og champagne. Juletreet - som alle andre i frankrike - var stappet av julelysende lenker i alle farger som blinker og blinker. Kan ikke si det er min favoritt julepynt , men jaja, det er frankrike. Når jeg er inne på julepynt kan jeg si at bortsett fra alle julelysene i sprakende farger så har vi en klar vinner som man ser OVER ALT det er en julenisse som klatrer opp utenfor husene med pakkene på ryggem. Herregud, en dag telte steph og jeg alle vi så på vei til Grenoble, og kun etter et halvt min hadde vi minst 24 stk. Det som også er litt morsomt her nede, er det at ALLE har en julekrybbe! det er helt sinnsykt. Det er de svææreste tilstelningene, og den hos tonton George tok kaken. Den tok et HELT hjørne av stuen og det fantes både rennende vann i en lang elv, en hel landsby, jesusbarnet, maria og josef, og en haug med innbyggere, dyr, hus og landskap. Tenk dere det. Her trenger man ikke å være kristen for å ha en julekrybbe, det er rett og slett bare en del av tradisjonen. Jeg var også på et museum hvor de viste alle mulige ulike julekrybber i de sykeste versjoner. Det fantes smurfe versjoner, lego versjoner, sten og skjell versjoner, svæære versjoner (store som mennesker) og miniatyr former som passet inn i et nøtteskall. Herregud sier bare jeg, men er jo litt morsomt å se slike forskjeller i tradisjonene i ulike land.
Hvertfall gikk julen kjempe bra, det ble pakkeåpning ved midnatt (eller, dvs, det er tradisjonen, men for oss, som hadde småbarnsunger på 1-2 år tok dette litt tidligere enn normalt). Alle åpnet vel så å si på en gang. Det var ikke slik som hos oss at man henter en etter en og ser på hverandres gaver. Her ble det derimot på slutten, da alt var åpnet, en liten rask presentasjon av hverandres gaver. Men kanskje like greit.
Jeg fikk skikkelig skibukse av vertsforeldrene mine. Mine to nydelige brødrene hadde LAGET skjerf og votter til meg. Kjempe koselig. Og søsteren min hadde kjøpt firkløver lykke-smykke til meg. Ellers fikk jeg parfyme og smykker av vertsbesteforeldre, smykker av tanter og onkler og av familie i norge, ble det skiutstyr, penger, morgenkåpe i silke, undertøy etc etc.
Vi ble i syd i tre dager, gikk på turer, var med familie, hadde 12 timers lange selskap to dager på rad (ja, belive it or not. helt sykt) og var jo som sagt da innom museumet.

Etter dette, ble det hjemreise onsdags ettermiddag. Torsdagen tok vi bilen til st pierre de chartreuse hvor det ble en hel dag med slalåm - ganske gøy. Fredagen var jeg med laurent, mathieu og joris på bandøving, deretter ble det kino med en del andre også. Vi så "ma vie nest pas une comedie romantique" - døds bra film - elsket den! Deretter ble vi alle hos laurent en stund, før jeg ble kjørt hjem av ham.
Lørdagen ble det igjen 8timers julebesøk hos philippes familie. Enda flere gaver, enda mer lever og rare retter og enda mer vin (noe jeg enda ikke kan si jeg liker så godt at det gjør noe, men her er det nesten slik at jeg er uhøflig om jeg sier nei).
Søndagen ble det museum i Grenoble. Etter dette kjøpte vi takeaway kebaber og jeg ble kjørt direkte til Laurent - klar for å reise på nyttårs-hyttetur med venner.

Vi var rundt 13 stk. Det var meg, Johanna og Stephanie av jentene og guttegjengen med Laurent, Mathieu, Joris, David, Arthur, Gaël, Jerome, loumari, baptistant og alex (hvis jeg husker riktig) og på nyttårsaften ble vi 4 ekstra med Julia, Julie, Cecile og Clarisse. I tillegg kom vel 6 personer som visstnok var fetre av Arthur.
Hytten til Arthur var helt sinnsykt fin og den lå rett ved alle skitrekkene. Perfekt beliggenhet og vi ble heldig med blå himmel og sol hver dag.
Første dagen, søndagen, ble det aking i snøen, vi lagde snømenn og engler, spiste spagetti til middag samt varmsjokolade, musikk, dansing, spill, snakking etc etc. Jeg tror vi sov 3 timer tilsammen.
På nyttårsaften brukte vi hele dagen i skibakkene. Det var helt utrolig gøy å være der med kun venner og løypene var skikkelig bra og snøen perfekt. Etterpå ble det igjen varmsjokolade og klargjøring til kveldens festing.
Vi var jo da 17 pluss de 6 rare fettrene som egentlig ikke passet inn i det hele tatt. Det ble en bra kveld, med VELDIG lite søvn. Tror vi sov kanskje maks 6 timer tilsammen de to nettene vi var der oppe.
1 januar, var vi alle døde og det ble dermed ikke noe annet enn rydding og vasking av hytten, spising og deretter hjemreise. Vi stoppet hos Arthur da vi var kommet frem og var der en liten stund før jeg spiste middag hos Laurent og senere hjem.
Jeg kan klart si at jeg ikke har sovet så godt på LENGE.

I dag er det 2 januar, to dager gått av det nye året 2008. Et langt nytt halvår ligger foran meg. 6 nye måneder i fremdeles fremmed land. Jeg tror det kommer til å gå helt utrolig fort. Både positivt og negativt. Det er helt rart å tenke på.
Uansett, jeg tar en dag av gangen, og koser meg fremdeles helt utrolig mye. Kunne ikke hatt det bedre.
Godt nyttår til alle sammen - så er det ikke så lenge til vi sees igjen.